Inntil for få tiår siden var Dansk/svensk gårdshund et helt vanlig syn på gårder i Danmark og syd-Sverige. Rasen hadde mange ulike funksjoner: Holde hus og fjøs fritt for rotter og mus, være vakthund, hold reven borte fra hønsehuset og å være både voksne og barns tur- og lekekamerat.

 

I takt med industrialiseringen, stod den lille og hardføre gårdshunden i fare for å forsvinne. Og som en følge av dette, oppstod et samarbeid mellom Dansk Kennel klubb og Svensk Kennel klubb i 1985, med formål å bevare rasen.

 

Den dansk/svenske gårdshundens opprinnelse er noe uklar. Men, anses først og fremst å være beslektet med pincsheren, og til dels med de britiske hvite jakt-terrierne som også Jack Russel- og Fox terrieren stammer fra.

 

 

Gårdshunden er en hund som trenger en mild og positiv oppdragelse. Den er ypperlig som familiehund, og passer inn hos de fleste familier. De er glad i varme og nærhet, og er ofte å finne liggende foran peisen, under dyna eller helt tett inntil eieren i sofaen.  Den elsker sin familie, og skal ikke være sky eller aggressiv overfor fremmede. Den kan være noe reservert.

 

Det er fremdeles jaktinstinkter i rasen, men dette er veldig individuelt. Noen kan du ha løs i skogen, mens de holder seg i umiddelbar nærhet, andre kan ta seg en avstikker i en kort periode.

 

Gårdshunden er en aktiv hund, og er meget tilpasningsdyktig. Den er svært robust og blir gjerne med på fjellturer eller sykkelturer. Ute er det full fart, inne er det ro og kos som gjelder. De fleste har med andre ord en fin ”av-knapp”, men kan allikevel oppleves som svært aktive som unghunder før de ”lander”.

 

 

Rasen kan varsle når det ringer på døra, men er ingen ”gneldrehund”.  

 

Gårdshunden er plassert i gruppe 2 (Pinscher, Shcnauzer, Molosser og Sennenhunder). 

Rasen ble i 2008 midlertidig godkjent av FCI (Fédération Cynologique Internationale). Dette innebærer at rasen kan stilles på internasjonale utstillinger, der arrangøren er tilknyttet FCI. Det er en prøveperiode på 10 år før rasen er FCI- godkjent, og kan motta internasjonalt sertifikat (CACIB). Dansk/svensk gårdshund kan derfor ikke bli internasjonal champion før prøveperioden er utstått, men det er fullt mulig å oppnå championat i ulike land, også utenfor Norden.

 

 

Dansk/svensk gårdshund er en rase må få helseproblemer. Den anses for en sunn og frisk rase, som oppnår en høy alder og beholder sin vitalitet lenge.

Det foreligger ingen rasespesifikke sykdommer innad i rasen.

 

 

 

Bruksområde:

Den dansk/svenske gårdshunden har hatt som særtrekk å holde gården fri for rotter og mus, noe den egner seg like godt til i dag. Den er svært lærevillig, og siden rasen er liten og lett, med mye fart og intelligens, blir den i dag i økende utstrekning brukt i ulike hundesporter som agility, rallylydighet, spor-trening og lydighet. I Sverige har rasen blitt benyttet under villsvinjakt, og her i Norge har vi én hund som er godkjent som redningshund.


Opprinnelsesland/hjemland
Danmark/Sverige

Helhetsinntrykk
Liten, kompakt, nesten kvadratisk. Eksteriørt sent ferdig­utviklet.

Viktige proporsjoner
Rektangulær i forholdet 9:10.

Adferd/ temperament
Våken, intelligent, livlig.

 

kilde: rdsg.no

 

Om rasen

   

Skrevet av Camilla B. Horvei, Kennel Lille-Lo ( Skoleoppgave )

Hva er en Dansk-Svensk Gårdshund?
En Dansk- Svensk Gårdshund er en gammel rase og det kan tyde på at den stammer helt tilbake fra vikingtiden. Av utseende ligner en gårdshund veldig på en Jack russel terrier eller en Fox Terrier. Og som gårdshund eier får man ofte spørsmål om det er en type terrier, men det er det altså ikke. Dansk-Svensk Gårdshund er en hund av Pinscher-type. Gårdshunden er ikke like selvstendig, og selvsikker som en terrier, men allikevel mer selvsikker og selvstendig enn for eksempel en Golden Retriever. En pinscher er en hund som har vært fast ”inventar” på landet rundt omring i Europa.  Dens oppgave er å fange rotter, mus og andre småkryp på gården. De har/blir også brukt til div arbeid som f.eks. og hente kuer inn til melking og varsling når fremmede nærmer seg. Gårdshundens opprinnelse er naturligvis i ++Danmark og Sverige., vanlig langt sør i Sverige som i Skåne. Nå er den å finne i stort sett hele Sverige og Danmark, men også i Norge, Finland, Tyskland og noen Danske sjeler har tatt med seg rasen helt ned til USA. En gårdshund skal ha runde former, den er ikke like ”elegant” som for eksempel en Fox terrier. En gårdshund skal være kvadratisk i kroppen, og ha et trekantet hode med temmelig bred skalle og ikke for lang nese med et tydelig stopp. Første inntrykket skal være en hvit hund med flekker. Fargen på flekkene kan være sjokoladebrune, vilt fargede, flerfargede eller gule. Nesebrusken og øyen fargen kan være i harmoni med fargen på flekkene. Altså lysere til lys hund. Da rasen kun har vært en anerkjent rasehund siden 1980- årene, er det stor variasjon i utseende. Det tar mange, mange generasjoner seriøs avl for å oppbygge rase så den blir ensartet i utseende.

En hund med masse energi!
Siden midten av 1980 årene har den lille kvikke gårdshunden vært å finne rundt om kring i danske hjem som familiehund, noe den også fungerer utmerket til! Innen man skaffer seg en gårdshund, skal man vite at det gjennom tidene ikke har skjedd noe med rasens opprinelige anlegg for muse og rotte fangst, og for å varsle når det kommer fremmede. Hvis man skal skaffe seg en gårdshund skal man vite at man skaffer seg en energibunt, som krever oppmerksomhet og aktivisering.  De har et velutviklet instinkt for å jage småvilt, så vil du ha en ”golfbane-hage” vil den grave, og spesielt hvis den får teften av en gnager.!! Ingen kan fortelle en gårdshund at den ikke kan ta rotter eller mus!  For at en hund skal være i stand til å være rottefanger må den være lynhurtig, god til å bruke nesen sin, og sikker på beina.  Den må kunne gå fritt på landet uten å løpe vekk og uten å bite fremmede. Altså ikke en streifer eller en aggressiv hund. Den har også ett vist hyrde instinkt, så en kan være i stand til å hjelpe på gården med å hente kuene til for eksempel melking. Alle disse egenskapene har en gårdshund. For at den skal kunne nå igjennom alle arbeidsoppgavene en gårdshund har på en gård, må den være energisk. Det er den! Det er en energisk, livlig og lynhurtig hund.  Den er heldigvis også en veldig lærenem hund, og den vil gjerne behage sine mennesker.  Og ha en katt og en gårdshund på gården kan være lurt, da katten ikke tar rotter, men mus og musunger.
   

Familiehund.
En gårdshund vil helst være, hvor dens menneske er. Det er ikke hund som streifer omkring. Kun hvis du går inn til naboen, vil hunden gjøre alt for å følge deg. I en sånn situasjon kan den finne på å kravle igjennom hekken eller hoppe over gjerdet for å komme til deg. Flokkinstinktet til en gårdshund er sterkt. En dame fortalte; når hun går ut av gårdsplassen prøver hundene hennes å hoppe over gjerdet for å komme til henne, men hvis hun selv er på gårdsplassen eller inne i huset hopper de ikke over. En gårdshund trives ikke med å skulle oppholde seg i en løpegård eller lignende, hvor den kan se sine mennesker, men ikke komme til dem. Hvis man vil ha en gårdshund, skal man være innstilt på å ha mye nærkontakt med sin hund. Den elsker å ligge i fanget og få sove i sengen. Det er en kjælen- og hyggelig hund. Selv så aktiv, energisk og livlig den kan være, like kjælen og rolig kan den også være, hvis den får lov til å ligge i fanget, i sofaen eller ved peisen. Mange av mine valpekjøpere har sagt at hunden skal ikke sove i sengen, men veldig ofte ender det med det omvendte. Av en eller annen grunn klarer denne lille hunden å sjarmere seg til dette privilegium.  Gårdshunder og barn går godt sammen, men i likhet med andre hunder må man selvfølgelig passe på. Men man trenger som regel ikke være redd for at en mentalt sund gårdshund skader barn. Dansk – Svensk Gårdshund er som regel glad i alle mennesker også fremmede. Den er på ingen måte aggressiv, men den varsler/bjeffer når det kommer noen. Man skal da huske på at den ble brukt som ”alarmklokke” på landet i gamledager. Og den egenskapen er bevart hos rasen. Like fort som den begynner varslingen like fort faller den til ro igjen.  Hunder generelt bjeffer for å advare flokken på at det kommer noen. Og det er det som regel en gårdshund gjør.  

Mosjon
Som sagt tidligere er en gårdshund en aktiv og livlig hund, og hvis man selv er aktiv, vil hunden gjerne følge med! Den er med på sykkel, ski, gå, og joggetur og til og med på ridetur. En gårdshund er ikke vanskelig å be.  Men alt må gjøres med omhu, en valp må ikke belastes for mye før den er ferdig utvokst. Men om du en dag finner ut at du heller vil sove litt lenger, gjør gårdshunden det gledelig med deg. Det er ingen betingelser, at en gårdshund må ha masse mosjon hverdag, men får de ikke det må den aktiviseres! En gårdshund er lett lært så her er det bare å bruke fantasien, og la hunden få løse forskjellige oppgaver eller lære triks.  Den er like aktiv og livlig opp i årene, og en gårdshund blir mellom 15-16 år.
En ulv har et aktivt liv, hvor alle aktivitetene er nødvendige og tett forbundet med overlevelse.  Som for eksempel bruker ulven meste parten av sitt voksne liv på finne et bytte(hvor luktesansen har stor betydning)

 

Tips til forskjellige aktivisering:
    Nesearbeid: Kast godbiter over en plen eller utover gulvet og legg på kommandoen søk, der har du en øvelse hvor hunden bruker nesen sin godt og den lærer søk kommandoen som kan være nyttig i andre situasjoner, som når hunden skal søke etter for eksempel leken sin. Eller man trener hunden til redningshund.
    Sirkustriks; som hoppe gjennom armene, gå på to ben, rulle rundt osv, godt for balanse, og muskler hunden ikke er vant med å bruke. Gårdshunden har tidligere vært anvendt som sirkushund i Danmark.
    Agility, lydighet, freestyle, og flyball, alle disse grener krever smidighet, kondisjon og konsentrasjon fra hunden.
     Svømming godt for hele kroppen! Ta med deg gårdshunden om sommeren og svøm. Mange gårdshunder er faktisk veldig glad i å bade. Det finnes også egne svømmehaller for hunder.
    Sosialisering med flere hunder og forskjellige mennesker er viktig. For å få en trygg hund i ulike situasjoner med ulike mennesker og hunder.
 
Får ikke en gårdshund nok aktivisering vil den kunne fort utvikle forskjellige typer adferdsproblemer. Så like fort som den lærer det du vil den skal lære, like fort vil den lære det den ikke skal lære. Det er viktig å være konsekvent i sin lære metoder.

Eksempler på ulike adferdsproblemer en gårdshund kan få:
    Hunden klarer ikke å være alene hjemme, da den er sterkt knyttet til ”flokken”. Det kan også skyldes av utrygghet i tidlig valpealder.  Den vil bråke, noe som vil virke forstyrrende for naboene, og stressende for hunden.
    Grave hull i din plen, eller andres plen, som sagt tidligere ingen kan si til en gårdshund når den skal ta rotter. Så graving kommer naturlig med, men kan bli et problem for hage eier.
    Dårlig kontakt, Kan komme av manglende respekt for deg som leder. Problemet kan være hundens egen personlighet, en selvsikker hund. Men det kan også være stress og understimulering. Hunden opplever eier som kjedelig.
    Hunden tigger ved bordet, adferden bygger på en operant innlæring, hvis hunden en gang har fått lov til å smake noe ved borde, lærer den seg fort at tigging gir resultat.
    Det er en liten hund og at den fort hopper opp på deg og setter forlabbene på deg skjer ofte. Men det er som regel kjærlighets tegn, og glede fra hundens side. Kan være ”slitsomt” for de som ikke liker det.
    Aggressivitet mot andre hunder kan fort bli et problem av flere grunner, men det jeg har erfart av situasjoner er bla at gårdshunden ikke stor av størrelse og kan fort havne i en truende situasjon med en større hund(nødvendigvis ikke truende for den store, men for den lille) Sosialiser med hunder som er trygge og i alle størrelser. Løft gjerne valpen opp og vekk fra situasjon som er utrygge for den, vis valpen at du er der for den(sånn som en ulveflokk er for hverandre).  Min hund var utrygg i en del situasjoner som valp, men jeg hadde fått beskjed om dette måtte den bare finne seg i! Det ser jeg i dag at var feil, flere av de situasjonene hun følte seg truet burde jeg ha tatt henne opp. Dette har resultert i at hun er redd for en del store hunder, og viser dette med aggresjon.  Hunden skal ikke skjermes for alle situasjoner, noe må den selvfølgelige lære å takle selv.

    Treningsgrener
For denne kvikke lille rasen finnes det ingen hindringer. Den kan gå lydighet, agillity og bruks på høyt plan. Redningshund, og sporhund kan den også bli. Det er en samarbeidsvillig rase, og den oppfatter fort hva dens menneske vil. Her er det bare du som setter grensene. Det tar selvfølgelig tid og prioriteringer.  Men om du prioriterer det, kan du nå høyt! Selv har jeg gått Norges mesterskap i agility med den ene gårdshunden min.
 
    Hannhund eller tispe?
Hva skal man velge hannhund eller tispe?
Det er mange skrøner og historier om forskjellen på hanner og tisper. Forskjellen i temperamentet kan være stor hos noen raser. Man sier at hannene er tøffere, livligere og vanskeligere å håndtere, spesielt når de blir kjønnsmodne. Dette føler jeg ikke gjelder Dansk- Svensk gårdhund. Som regel er det tispe en valpekjøper spør først om fordi det er en utbredt oppfattelse at tisper er lettere, ikke stikker av og er roligere. Dette gjelder ikke alltid gårdshund, forskjellen mellom individer er langt større enn kjønnsforskjellen.  Et vanlig spørsmål er, hvordan hannen vil reagere når det er en løpsk tispe i nærheten? Gårdshund er sjeldent ikke særlig berørt av løpetider. Verken tispens egen løpetid eller naboens tispe. Det gjelder begge kjønn at driftene sier: dette skal bli valper.  Så enten man har en hannhund eller tispe, må de passes på. Begge kjønn vil oppsøke en partner, hvis de får lov. Det er sjeldent man ser gårdshundhanner bli så påvirket av naboens tispe at de ikke spiser eller sover, unntak finnes det selvfølgelig i alle disse punkter. Tispen kan under løpetiden være litt usikker, men langt fra alle lar seg påvirke. Derimot kan tispen ofte etter løpetid være påvirket psykisk, den er trøtt og trist opp til 8-9 uker. Noen tisper kan også oppleve innbilt drektighet, så de bygger rede, ute eller inne, samler sammen lekene og forsvarer det, rundt den tiden de ”ville” ha fått valper, hvis den hadde blitt parret. Avstanden på løpetiden er fra 6-12 mnd.
Største forskjellene på hannhund og tispe - gårdshund er nok utenpå.
 
   Hvilken valp skal jeg velge,og skal jeg ha flere?
Når du har valgt oppdretter du skal kjøpe valp av, kommer den tiden hvor du må velge hvem valp du skal ha. Man skal se etter den enkeltes valp temperament mer enn hvilket kjønn det er. Velg individ og ikke etter kjønn og farge.  Fargene på valpen vil uansett forandre seg til hunden blir voksen. Få hjelp av din oppdretter til å velge ut den som kan passe best for deg. Hils alltid på valpens mor før bestemmer deg for en valp. Utover det å gi valpene halvdelen av genene, er det også hun som gir de den første oppdragelsen. Vil du ha en aktiv valp eller den mer stille valpen? Det er det lurt å tenke på om du har noen ambisjoner for valpen, har du lyst til å holde på med agility, lydighet o.l. må du trene den og vente til den er voksen for å få fult utbytte. Når du sitter sammen et nydelig kull med gårdshund valper og du får for deg å kjøpe to på engang… er svaret NEI!! Det krever ekstra innsats å oppdra en valp, men å oppdra to på engang er rikelig håndfull. I hvert fall for en førstegangs hundeier. Dessuten vil de bli kjønnsmodne på samme tidspunkt, hvilket kan føre til store konfrontasjoner mellom hundene, og spesielt hvis de er av same kjønn. Et annet problem kan være at hundene er så fokusert på hverandre at de ikke har behov for deg i deres verden. Men om du kjøper hund
nummer to når den første hunden er voksen, altså rundt 2 års alder, vil de hundene mest sannsynlig ha stor glede av hverandre

 

Godt bevarte instinkter
Gårdshunden er i likhet med alle andre hunder gjennom mange, mange år domestisert fra ulven. Det vil si at instinkter er fremdeles de samme som hos ulven, tross alle de forskjellige utsender. Hos en gårdshund vil jeg si at noen av tingene er det gode flokkinstinktet, uten det ville ikke en ulv eller gårdshunden alene overlevd/ avhengig av det sosiale for å overleve.Gårdshunden  varsler jo som nevnt tidligere for å advare flokken Jaktinstinktet hos en gårdshund er også strekt, som den må ha når den fanger rotter, selv om den ikke spiser de så er instinktet der. Til tross for domestisering er det allikevel mye feil kommunikasjon mellom hund og menneske, dessverre. Derfor skal man huske på at selv gårdshunden er en liten ulv.

Litteraturliste:

- Meg selv.
- Dansk kennel klubb: Dansk/Svensk Gårdshund
www.gardshund.com
- Valpesosialisering av Gry Løberg
- Jenni Kochen sin hjemmeside: //www.gaardhunden.webbyen.dk/
- Problemhund og hundeproblemer 2001
- Rasekunnskap av Åsa Ahlbom og Agneta Geneborg.
- 2002, Fra valp til voksen hund av Åsa Ahlbom
- Bilder: private.